Myrstrå vipper,
bøyer seg mot øst og vest
og hvisker.
Vinden
toer deres fingre.
Myggen synger,
danser gjennem luften,
blanke, kåte.
Mellom byene
hvor menneskene stimer på fortauene
og ser hva de
andre har på seg i dag og husmødrene
vasker kopper
i varmt vann og setter dem på plass i
skapene
etter hvert måltid,
og hvor vi kan kjøpe tannpasta og
snipper og
grammofonplater i morsomme
butikker,
ligger ødemarkene
hvor myrstrå vipper,
bøyer seg mot øst og vest
og hvisker,
knikser blidt mot vinden,
bleker seg i solen.
Myggen summer.
- Femti år og andre bor i husene,
sporvognene har nye skilt og nytt
skinn på setene.
- Hundre år og bilene er stanset i
lange
rekker, side om side står de i evige
karavaner, dynger seg opp i store
hauger,
ligger med hjulene i været som døde
insekter.
- Tusen år og jernbjelken er en rød
stripe i sanden.
Myrstrå vipper,
bøyer seg mot øst og vest
og hvisker.
Vinden toer deres fingre.
Myggen synger,
danser rundt i luften,
blanke, kåte.
(fra Vrimmel, 1935)
