Märtha kontakter de døde, og biskoppene fortviler.

Nå har biskoppen i Tunsberg bispedømme, Stavanger og like til Snåsamannen sakt at det å kontakte de døde er en dårlig ide.  Det kan rett og slett føre til "en veldig usunn form for religiøsitet".

Kontakter denne mannen de døde? (Eller ser det bare slik ut?)

 Dette undres jeg over. Er ikke ett av hovedmålene i mange religioner å nettop ha kontakt med åndeverdenen, du vet, den sjelene våre krysser over i når kroppene våre dør?


Første lurte jeg på om det de reagerte på, var at det kunne være onde ånder i Norge biskoppene var redd for å mane fram. Men dette kan da ikke være tilfelle. De samiske sjamanene har vel bevist at dette gikk ganske bra for dem. Èn religion kan vel ikke være så mye verre en de andre?


Så hva er det da? Jo Märtha kaller seg kristen, og det var vel ikke helt heldig. Å kontakte de døde har i følge biskoppen ikke noe å gjøre med den kristne tro.  Men katolisismen bygger jo opp mye av sin tro på at hellige personer kan kontaktes i det hinsidige. Er ikke de døde da? Når Romerne ber, er Jesus den 6. på lista over hvem de kontakter først. Og jeg vet at Italia ikke er et fantastisk land på alle måter, men religionen ser vel ut til å være i levende live?


Men hva er det jeg tenker på. Dette er jo tross alt protestantismen. Den litt trause Norske religionen mange av oss vokste opp med som et bakteppe til virkeligheten. I denne religionen kontakter vi kun én død person, og det er Jesus! Og han teller ikke, for han sto opp igjen og ble levende. Så det så!