For noen uker siden møtte jeg sønnen til en venn av meg. Da introduserte han et veldig pent utrykk for oss: Solvarm. Han mente det vel ikke så positivt den gangen, men det hørtes herlig ut. Ord er viktig. Vi bør ha ord for en hver anledning. I dag fant jeg et nytt et.
I dag når jeg våknet følte jeg meg egentlig ganske bra. Tross få timer søvn var jeg så uthvilt at jeg våknet av meg selv før klokken ringte. Men da jeg ut vinduet... snødde det, og umiddelbart dukket rimet opp: "Det snør, det snør; tiddeli- helvetet". Hele verset gikk slik.
Det snør, det snør; tiddeli- helvetet.
Det snør, det snør; tiddeli- helvetet.
Nå snør det mye mer en det bør.
Tiddeli- bom, og kan ikke noen være så snill å bare skyte meg nå.
Etter dette tenkte jeg at: "morgenkynisk" kanskje var et fint ord å bruke. Morgengretten dekker det liksom ikke. Eller kanskje morgenbitter - jeg vet ikke.
Når jeg bodde på Gran Canaria hadde jeg og min kjære bonusmor samme arbeidsplass - skolen. Så hver morgen snodde vi oss rundt hverandre, i et forsøk på å være mest mulig usynlige for hverandre. Som oftest sa vi ingenting før vi sa "ha- det" på vei inn skoleporten. Dette var en utmerket løsning for oss begge.
Det andre, eller kanskje trede året jeg gikk på videregående kom det en foredragsholder til skolen. Han var det han kalte en "gla- diator". Han ville lære oss å tenke slik at vi var glade. Men det han lærte meg var at, en kan være glad for å ha en passende følelse til den situasjonen. En kan være fornøyd med å være trist, hvis det er det som passer akkurat da.
Og for meg passer det utrolig godt å være bitter, innesluttet og stille på morgenen. Jeg storkoser meg med å forbanne den hælvettes may- snøen. Jeg elsker å sette på "funeral- march", og myse mot nyhetene på dataskjermen.
I dag fant jeg opp "morgenkynisk", men jeg mente det vel egenlitg ikke som noe negativt - for meg høres det rett og slett herlig ut.
